Web
Analytics
MØTER / REFERATER / MØTEREFERATER 2022-23

HER ER KORTE REFERATER FRA MØTER I ROTARYÅRET 2022/23 V/SEKRETÆR ASTRID KNUTSEN


Onsdag 17. august

Høstens første møte var første møte i styret, komitéene og Club Assembly.
President Tore ønsket velkommen til klubbmøte med komitéarbeid. 8 medlemmer som har hatt fødselsdag i juli og august, ble gratulert. To var til stede. To medlemmer har fylt 75 år. Anne A fikk blomster og Frans tok med bukett til Lisbeth VG.
Kari informerte om Ukrainasenteret og innsatsen vår ift flyktningene.
Tore innledet komitéarbeidet og la vekt på at "komitéene skal drive klubben videre fremover". Han presenterte målsettinger for rotaryåret 22/23. Styret hadde møte parallelt med komitémøtene.


Etter komitémøtene var det Club Assembly; møte med styret og komitélederne. Referat vil bli lagt ut på hjemmesiden.


onsdag 24. august var på på Messeområdet og spilte Petanque. Tom A Gjermundsen og Erik Brunsell fra TT-Petanquegruppe tok godt imot oss.
Vi spilte lag-turnering med 2 (3) på hvert lag.

Laget som vant: 
Per Aas, Gunnar L og Rolf Ivar   

På delt andreplass kom:
 - Jomar og Maria
 - Gunnar W og Tor TO
 - Tore R og Bente


Møte onsdag 31. august var budsjettmøte og Facebook-orientering del 2. 
Tore Gj loset oss gjennom rutinen for opprettelse av en FB-konto. 
31 medlemmer har en slik konto og er med i JRK sin FB-gruppe.
Som medlem av Facebook må man ikke legge ut innlegg. Man kan være "passiv" leser av JRK´s gruppe, andre grupper eller enkeltpersoner. Bruk av FB som informasjonskanal for JRK ble diskutert.


Møte onsdag 7. september startet med at President Tore ønsket velkommen. 

Info v/ Gunnar L om dugnaden

Tores 5 minutter: 

  1. Reklame for RLI (Rotary Leadership Institute) frist påmelding denne uka
  2. Skryt av JRK sin innsats på Ukrainasenteret
  3. Strategi-gruppe opprettes. Tore R, Trond, Line og Tore Gj er med. Hvis noen ønsker å delta, ta kontakt med presidenten
Tore presenterte Frans og gjester; Donald Campbell fra Skottland og Shoresh Golkar fra Kurdistan. Disse fungerte som et panel med Frans som leder og tok opp ulike spørsmål. Spørsmål fra medlemmene underveis.

Hovedtemaet var INTEGRERING.
De tre fortalte om sin bakgrunn og hvorfor de kom til Norge som innvandrere.
Temaer som ble tatt opp:
 - Definisjon av innvandring og ulike årsaker til innvandring; tilfeldigheter, 
    kjærlighet, flukt 
 - Hva er integrering? Definisjon og ulike former for integrering; sosial,   
    politisk og religiøs integrering.
 - Språk som nøkkel til integrering. Språk - tillit - trygghet - entusiasme - 
    relasjoner = ledd i en god integreringsprosess
 - integrering må komme fra 2 sider; nye borgere lærer språk og samfunnet 
    tar godt imot dem. 
 - nettverksbygging er viktig
  
Tore R takket av på vanlig måte

Mrh Astrid

Onsdag 14. september: Dugnaden på Slottsfjellet var, som alltid, vellykket. Det ble ryddet kratt flere steder, og representant fra muséet var svært fornøyd. 
Kaffe og sveler på vandrerhjemmet etter dugnaden smakte godt. Margrethe fortalte også litt om driften.
Jeg viser til Facebook-siden, der Tore Gj har lagt ut bilder og referat


Onsdag 21. september 2022

Per C Ellertsen holdt foredrag om «Klimautfordringen - hvorfor er det så vanskelig, og hva bør gjøres for å endre utviklingen?»

 Ellertsen har fartstid fra Olje- og Energidepartementet, deretter 30 år i Esso, kollega av presidenten.

Han listet opp følgende spørsmål:

·         Hvorfor har vi et klimaproblem?

·         Hvorfor er det så vanskelig å begrense utslippene av klimagasser?

·         Hva er en god klimapolitikk?

·         Hva bør gjøres for å løse klimaproblemene?

·         Hva kan du og jeg gjøre?

Han mente at det var viktig å se problemene som globale problemer og ikke bare et problem i Norge. Det er ingen raske og enkle løsninger, det er kostbart og tidkrevende å erstatte 85 % fossil energi. Energipolitikken er også geopolitikk (maktpolitikk).

Ønske om god økonomi og velstand er energidrivende. I verden er 1.000.000.000 (en milliard) mennesker uten elektrisk strøm og 2.000.000.000 (2 milliarder) som lever under fattigdomsgrensen.

Kull er i dag den viktigste energibæreren (27 %) som er ansvarlig for 40 % av CO2 utslippene. Derfor er det viktig å fase ut kullkraftverk først.

Han mente at god klimapolitikk er tiltak som gir maksimal global klimaeffekt for hver krone brukt. Han savnet gode argumenter fra politikerne for hvilke tiltak de går for.

Skal Norge fortsette å produsere olje og gass? Svaret er ja fordi

1.      Det er urealistisk geopolitisk å kutte ut nå.

2.      Den lille andelen (2 %) av verdens olje og gassproduksjon som Norge står for blir raskt erstattet av OPEC-landene.

3.      Det vil være svært dramatisk for norsk økonomi, 60 % av Norges eksportinntekter skyldes olje og gass.

Elektrifisering av olje- og gassinstallasjonene gir ingen netto effekt globalt, virker kun inn på Norges CO2 regnskap og kan koste 50 milliarder kroner.

El-bilpolitikken i Norge har kostet 30∙109 kroner i 2021, totalt vil det koste 100 milliarder kroner å elektrifisere 20 % av bilparken. Elbiler kan ikke løse klimaproblemene og er ingen god klimapolitikk. Kjøpe klimakvoter er 20 ganger billigere.

Han mente at det er mer fornuftig isteden å bruke pengene (150 milliarder kroner) på fangst og lagring av CO2 fra polske kullkraftverk som slipper ut 37,6 MT CO2 per år.

Hva kan du og jeg gjøre?

Sammendrag


 Ref. Tore Gjelsås (Slik jeg hørte og så det)

Onsdag 12. oktober  hadde vi besøk av Paul Grøtvedt som snakket om arkitektur, byggeskikk og byplanlegging.
Han brukte bilder for å fremheve sine meninger om ulike bygninger og endring i byggeskikk. Han snakket om arkitektoniske grep for å få frem husets kvaliteter på eldre bygg og brukte "kloss med hull til vinduer" som beskrivelse av noen nyere bygg.
Paul Grøtvedt mener at utbyggere ofte bryter med Plan - og bygningslovens bestemmelser om at nye tiltak skal tilpasse seg den eksisterende bygningsmassen
Han snakket om arkitekter som kunstnere og deres "signaturer" på nye bygg. 
Plassering av bygg ift hverandre var også et tema.
Han stilte spørsmålet: "er mye av moderne arkitektur skrellet av til beinet for å spare penger?" Og hva skjer da med kvaliteten?

Mrh Astrid

Tirsdag 18. oktober var det Intercitymøte på Bakkenteigen om cyberforsvaret - et meget interessant foredrag. Temaet er i tillegg ubehagelig aktuelt.
Onsdag 26. oktober: Tone Bye skal snakker om "Livsglede for eldre". 

Onsdag 2. november hadde vi besøk av Olav Bjørnli som fortalte om Tønsberg Reperbane. Bjørnli bor i Hof, men har røtter i Tønsberg. Hans morfar eide og drev Tønsberg Reperbane AS fra 1930 til 1963, da bedriften ble solgt til Christiania Spigerverk AS.
Tønsberg Reperbane ble grunnlagt i 1775/1776  og var inntil den ble lagt ned, Tønsbergs eldste bedrift. Mathias Føyn  (1765-1820) var sentral i etableringen.
Olav Bjørnli snakket om de ulike tidsepokene med opp- og nedturer for produksjonen. 
Reperbanen brant ned to ganger (1891 og 1910) men ble begge gangene raskt bygget opp igjen. På det meste var der mer enn 2000 ansatte.

Hilsen Astrid

Onsdag 9. november hadde vi besøk av Gen.Lt  Arne Bård Dalhaug som snakket om Russlands krig mot Ukraina.
President Tore Brukte først 5 minutter på å gratulere månedens jubilanter, og minne om Valg-og vedtektsmøtet 16. november. Forslag ift styremedlemmer sendes til Frans.

Tore R presenterte Arne Bård Dalhaug.
Arne Bård Dalhaug tok først for seg landet Ukraina; størrelse og litt historie. Han la vekt på elven Dnepr som, bortsett fra ved Kherson, er en delelinje i krigen.  (Nyhet om tilbaketrekking fra Kherson kom 9.nov)
Det er en frontlinje på ac 1000 km = "porøs" front som gjør det mulig for begge parter å trenge gjennom.
Putin har målsetting om å gjenopprette det "russiske imperiet" og at Ukraina skal utslettes om selvstendig stat. Russland er ikke truet. 
Påstand: NATO`s "omringing" av Russland. Faktum: 6 % av Russlands grense er mot Europa.
Hvis Finland og Sverige går inn i NATO, vil nesten hele kystlinjen i Østersjøen være i NATO-land. Dette vil et nytt geopolitisk bilde; det nøytrale Europa blir borte.
Denne krigen er spesiell fordi det handler om anektering av store landområder, der internasjonalt anerkjente grenser vil flyttes. 

Foredraget inneholdt mange flere interessante opplysninger - jeg har valgt ut noe.

President Tore takket av på vanlig måte

Mrh Astrid

Onsdag 16. november var Valg- og Vedtektsmøte.
Det var også et kort medlemsmøte i siste del av møtet.

·       Frans informerte om «Summer Camp» / Ungdomsleir i august 2023. JRK er ansvarlig for program og innkvartering for dagene 6. – 10. august. JRK hadde ansvar for Summer Camp for ca 15 år siden.

12 ungdommer fra hele verden i alderen 18-20 år kommer. De kommer fra opphold i Risør 6. august og vi sender dem videre til Skien 10. august.

Forsikringer er ordnet internasjonalt.

Frans tenker at temaene skal være maritime og kulturelle.

Frans trenger en arbeidsgruppe som jobber med planleggingen framover. Meld interesse til ham;

fransu@online.no     Mobil:926 48 021

 

Frister før jul:

1/12: sende inn 3 bilder fra Tønsberg

6/12: programmet (skisse) må være klart. Møte med 3 klubber

 

 

·       Per Aas, leder av medlemskomitéen, kom med en appell:

Klubbens egne medlemmer er den beste kilden til rekruttering av nye medlemmer. Han ba alle medlemmer om innsats til å finne aktuelle kandidater til medlemsskap.

Protokoll vil bli lagt ut på på hjemmesiden. Ordlyden er ikke helt klar ennå, men styret for rotaryåret 23/24 er som følger:

·       Line Helen Langnes, styremedlem/kasserer, ble gjenvalgt

·       Tore Gjelsås, styremedlem/CICO, ble gjenvalgt

·       Astrid Knutsen, styremedlem/sekretær, ble gjenvalgt

·       Styremedlem/leder av administrasjonskomité vil bli utpekt av innkommende president Trond Rønold Aas

·       Tore Revå, forrige års president (2022/2023)

·       Trond Rønold Aas, innkommende president 2023/2024

·       Dag Carlstedt, møterett i styret uten stemmerett, president nominert.


·       Leiv Øye, ble gjenvalgt som revisor


Mvh Astrid 


Onsdag 23. november kom prosjektsjef i OBOS Nye Hjem Signe Olsen Nauen og fortalte om sosial boligbygging, eller "Å oppfylle drømmer" som hun innledet med.
President Tore åpnet møtet med å markere Edvar-Ståle sin 70-årsdag.
Deretter ble foredragsholder introdusert.

OBOS ble etablert i 1929 og er et av Nordens største boligbyggere, størst i Norge.

OBOS er en medlemsorganisasjon og har ikke aksjonærer. Det er krav til avkastning, men betales ikke utbytte. Dette betyr at de kan jobbe med lange perspektiver og kan bygge i "dårlige" tider.
Målsetningen er: Bygge gode boliger tll medlemmer.

Medlemsmodellen gir mulighet til å jobbe med sosiale modeller ved bygging av nye boliger. Det gjør det enklere å komme inn på boligmarkedet.
  1. Deleie. Medlem kjøper bolig sammen med OBOS (50-90%) og betaler markedsleie for delen OBOS eier. Kan når som helst kjøpe seg opp i eierandel. Målet er at man skal kjøpe seg opp til 100%
  2. Bostart. Medlem kjøper bolig til lavere pris enn markedspris (ca 10% lavere). Ved salg har OBOS tilbakekjøpsrett til opprinnelig salgssum justert for prisutvikling i markedet.
I Tønsberg kan 20% av OBOS sine boliger kjøpes med disse modellene, Men de kan også kjøpes på vanlig måte.
Det er stor interesse for modellene (fra 2018) og OBOS skal satse mer.
Det ble presisert at å kjøpe hele boligen er det rimeligste på sikt. Modellene er for å gjøre det enklere for de som mangler "litt" på å komme seg inn på boligmarkedet.

OBOS i Tønsberg.
Teieparken - er under bygging.
Scanrope -tomten - kommer. Det er søkt om kombinasjon av næring og bolig
OBOS har gjennomført sosiokulturell stedanalyse, innsikt og medvirkning. De har dialog med Tønsberg kommune og hatt 4 parallelle mulighetsstudier. Dybvik Arkitekter i Oslo er valgt. Det blir sjøbodinspirert arkitektur og bilfri sone der reperbanen lå.
2-4 års tidsperspektiv på oppstart.

Etter foredrag og spørsmål informerte Trond Aas om RLI, Rotary Leadership Institute. Han deltar på kurset som består av 6 moduler og fokuserer på å utvikle ressurspersoner/skape engasjement.

President Tore minnet om hjelp ift Summer Camp 2023.

Mrh Astrid

Møtet onsdag 30. november.
President Tore åpnet møtet og ønsket 2 gjester velkommen.
Tore`s 5 minutter:
 - Tore minnet om ønsket om utstyr til Ukrainasenteret: ullklær, stearinlys, 
    metallbokser
 - Kirkens Bymisjon trenger hjelp til å stå ved jule-grytene, og hjelp til pakking og  
    utkjøring av "jul i ei pakke"
Frans:
 - Summer Camp. Frans er foreløpig alene om arbeidet. Informasjon sendt ut.
 - Tur til Belgia 20. - 23. april. Info sendt ut.
 - Wisconsin seminar 24. - 30. juni. Informasjon sendt ut
Anne:
21.desember er det torskeaften i Storgt 11. Pris kr. 625,- Påmeldingsliste sendt rundt. 

President Tore introduserte Erland Eggen, som hadde overskriften 
"Hvem kan gi oss rimelig strøm" som overskrift.
 - Energi kan ikke forbrukes, bare omformes fra en form til en annen

Erland hadde følgende disposisjon:
1. Historien om energi
2. Forvaltningsfasen
3. Forretnings-fasen
4. Veien videre
5. Hvem kan gi oss rimelig strøm?

Noen punkter fra foredraget fra sekretærens notater. Jeg ber om tilgivelse for mangler i referat av foredraget 

Onsdag 7. desember hadde vi besøk av psykiater Guro Holst Hansen.
President Tore åpnet møtet og markerte fødselsdager. Tore Gj. hadde også en hilsen fra Per Aage Larsen

Deretter presenterte presidenten Guro Holst Hansen Hun snakket om "Demenssykdommer og hvordan leve med demens"
Hun jobber med kognitiv svikt og demens ved SiV, samt noen andre pasientgrupper.
Demens er en fellesbetegnelse på en kronisk tilstand med kognitiv svikt. 
Kognitiv svikt er en samlebetegnelse på problemer med hukommelse, konsentrasjon og planlegging.
Demens innebærer kognitiv svikt, endret atferd, er kronisk og forverrer seg. Sykdomsforløpene er individuelle.

Normale aldersforandringer: Etter fylte 75 år opplever mange redusert kognitiv funksjon på noen områder.

Diagnose stilles på bakgrunn av flere undersøkelser og varighet av symptomer. Det er testing, samtaler, blodprøver, bilder av hjernen mm
Symptomene kan være mange: vansker med oppmerksomhet, hukommelse, språk, praktiske gjøremål, komme i gang, mistolking av beskjeder......
De bruker lengre tid og krefter på aktiviteter, er usikre. Sorg, angst og depresjon forekommer. Noen kan være fysisk eller verbalt utagerende.

Mange situasjoner/sykdommer kan gi feilaktige tegn på demens

Risiko for demens øker med alder. 95-97% er over 65 år.

Holst snakket om beskyttende faktorer innenfor de ulike demenssykdommene. Eks: sosial aktivitet, fysisk aktivitet, kontroll over egne helse, hørsel, utdanning mm.

Demenssykdommer er inndelt i grupper:
1. Nevro-degenererende hjernesykdommer. Sykd.prosess som oppstår i hjernecellene.
            Alzheimer, Parkinson m/demens, frontallapsdemens, ALS, Lewy Body
2. Frontotemporallapps-demens. Nevrodegenerative sykd/tap av hjerneceller  
            FTLD, språkvariant av FLDT og atferdsvariant.
            Gradvis endring i atferd, hukommelses-svikt.
3. Vaskulær demens. Blodåre-forstyrrelse/sirkulasjons-sykdom.
             Oppstår etter ett strategisk eller flere mindre hjerneslag. En skade ved 
              surstoffmangel
4. Blandings-demens. Vaskulær og degenerativ demens

Behandling av demenssykdommer:
 - ikke-medikamentell. Støtte, info....
 - medisiner for å dempe angst/depresjom
 - medisiner for å bremse sykdomsutvikling

Råd til pårørende:
 - info/veiledning/støtte
 - mobilisere nettverk
 - pårørendeskole, støttegrupper mm
 - avlastning

Holst avsluttet med å fortelle litt om pågående forskning ift medikamenter og anbefalte nettstedet aldringsoghelse.no , samt "Huskeboka"

President Tore takket av på vanlig måte.

Frans` 5 minutter:
Frans viste til informasjon om Beliga-tur. Meld interesse før 17. desember på mail; fransu@online.no

Mrh Astrid


Onsdag 4. januar 2023: Anja Røyne foredrag om "energi, ressurser og klima. Kan regnestykket gå opp?"

President Tore åpnet møtet og markerte fødselsdager.
Kari v H informerte om invitasjon til Ukrainasenteret lørdag 7. januar til julefeiring.

President Tore presenterte Anja Røyne.
Hun startet med å si at "Global oppvarming - dette lurer vi ikke på lenger".
På 70-tallet (oljekrisen) laget oljeselskapene klimamodeller som viste utviklinger/endringer i framtid. På 80-tallet hadde de kunnskapen om mulig global oppvarming, men de brukte ikke denne kunnskapen til å forebygge.

Klimamålet på 1,5 grader. Det er stor endring i politisk retorikk og målsettinger
De globale utslippene stiger ikke like fort nå.
Hvis vi skal unngå 3,2 grader oppvarming i samme periode, må utslipp ned - helst "under null" = drive CO2-fangst og lagre trygt.

Tiltak:
1. Slippe ut minst mulig
2. Rydde. Plante trær, tare mm. Bruke luftrensere (maskiner) som binder CO2 og pumpe ned i bakken
Utslippskutt: redusere fossil energi
                     fornybar kraft
                     elektrifisering
                     solcellepanel, solkraftverk der det er mye sol er billigere å bygge                                                    enn  andre kraftverk
                     vind
                     el-biler
                     utvide strømnettet (kabler)
Anja Røyne fortsatte foredraget med å fokusere på metaller som brukes til å produsere elbiler og mange av våre tekniske dingser (Astrids forkortelse)
Dette har ført til en mangedobling av etterspørsel etter metaller. El-biler krever mange ulike metaller, men "fotavtrykket" sett ift bilens levetid, blir mindre enn  for  biler som bruker fossilt brensel.

Kan vi ha bærekraftig bruk av ikke-fornybare ressurser? 
Kobolt, Kobber og Litium. Det er viktig å gjenbruke og resirkulerer metaller, men en del går tapt. 
Utvinning av metaller er energikrevende. I tillegg blir det store inngrep i naturen, både gruve og deponering av gruveavfall i nærheten.

Det er vrient å starte gruveprosjekter. Planlegging tar tid og det er ofte stor lokal motstand mot gruver. Men vi trenger mer metaller fremover.

Anja avsluttet med å si at "Vi i den rike verden har det største fotavtrykket"

President Tore takket av på vanlig måte.

Astrid

Onsdag 11. januar 2023 hadde klubben besøk av DG Ole Joakim Devold og AG Petter Aronsen. Styret og komitéledere hadde formøte med disse to.

President Tore ønsket DG hjertelig velkommen. 
Ole Joakim Devold presenterte seg. Han er medlem av Tvedestrand RK, med 25 medlemmer.
DG åpnet med å snakke om "Hva er Rotary" og fokuserte på at Rotary er verdens største humanitære yrkesbaserte nettverk, med nesten 1,2 millioner medlemmer. 
Nettverket har solide grunnverdier uten politisk eller religiøs tilknytning og åpner for muligheter for medlemmene.
Deretter tok Ole Joakim opp The Rotary Foundation - TRF. Internasjonalt mål for bidrag er 100 USD pr. medlem. Distriktets mål er 85 USD pr. medlem. JRK ligger lavere enn det. RI og TRF er selvstendige stiftelser/enheter
Så gjennomgikk han organisering av Distrikt 2290. Distriktet fungerer som "service"-ledd for klubbene.

Vi ble minnet om Rotarys verdier, 4-spørsmålsprøven og de 7 fokusområdene.
Jennifer Jones er første kvinnelige RI-president. Hennes slagord er "Imagine Rotary"

DG sine satsningsområder 
  1. Ungdommen - framtidens fyrtårn. Etablere satellittklubber
  2. Klubbmiljø. Medlemmene skal glede seg til møtene. Løft frem hvert enkelt medlem, differensierte klubbprogram og sørg for å ha tid til å snakke sammen.
Distriktets 3-årsplan:
  1. Medlemsutvikling: 1765 medlemmer pr 30/6-2023
  2. Klubbene: starte satellitt klubb, praktisk rådgiving om medlemsarbeid og bidra til bedre "verktøykasse"
  3. Nå ut til flere. Ny kommunikasjonskomité. Gjøre Rotary som organisasjon mer kjent og øke antall prosjekter
DG gjennomgikk ulike former for organisering av Rotaryklubber.
Han avsluttet med et sitat fra Paul Harris: We have to be revolutionary from time to time"

President Tore takket Ole Joakim Devold for besøk og foredrag 


Onsdag 18. januar 2023 kom Roar Jonstang og snakket om "Bypakke Tønsbergregionen".

President Tore åpnet møtet med å minne om påmeldingsfrist 25/1 til RLI, samtidig som han kom med kort informasjon om kurset. Klubben betaler kursavgiften (900,-), mens deltakere må dekke transport selv.

Deretter presenterte presidenten kveldens foredragsholder.

Roar Jonstang tok oss gjennom historikken om fastlandsforbindelsen fra Nøtterøy.
Det har vært mange politiske vedtak "på veien"
 - På 1980-tallet ble det startet planlegging av forbindelse fra Nøtterøys  
    nordside til fastlandet.
 - På 2000-tallet ble det protester som førte til folkeavstemning. Resultatet ble nei.
 - Fase 1. Frodeåstunnelen ble bygget
 - i 2007 kom prosessen i gang igjen på Nøtterøy. Stokke ville ikke ha vei (bro til 
    vei) og tunnel ble alternativet på Stokkesiden.
 - Opinionsmåling viste "ja"
 - I 2010 var arbeidet med utredning i gang. Den var ferdig i 2014.
 - 2015: Ringveikonseptet skal ligge til grunn for videre utredning

Mål:
  1. Ny fastlandsforbindelse
  2. Avlaste Tønsberg sentrum
  3. tilrettelegge for gange, sykkel og kollektiv
  4. Lokale tilrettelegginger. Eks Teie Torv.
 - Mai 2018 snudde flertallet i fylkeskommunen og endret enigheten Tønsberg og
   Færder hadde kommet fram til (Kaldnes - Korten)
 - Juni 2018. Fylkestinget vedtok Ramberg - Smørberg
 - Des 2018. Intensjonsavtale inngått mellom partene: 525 mill kroner i 
    fylkeskommunalt bidrag som kompensasjon for endret vedtak.
 - 2019. Nye politiske konstellasjoner etter valget førte til vedtak om utredning av
   Ringvei øst, noe som ikke er i tråd med føringene fra departementet. 
 - 23/8-2019: bompenge-forliket i regjeringen. Nytt egenandelskrav i bypakker - 
   20% som ikke kan finansieres med bompenger. Bra med forliket 
   m/fylkeskommunen, som står ved lag.
 - 2022. Planene endres. Tunnelen under Teieskogen reduseres fra 4 til 2 felt.
   Reduksjon i bredde på gang- og sykkelstier. Tunnel ved Hogsnesåsen. 
   Fjordkryssing m/4 felt. Semslinna utvides ikke. Kompenserende tiltak reduseres 
   med 100 mill kr. Bypakke Tønsberg skal jobbe kontinuerlig med optimalisering 
   for kostnadseffektive og miljøvennlige tiltak
 - 2019. Kommuneplan for ny fastlandsforbindelse vedtatt.
 - Departementet kan godta to alternativer: Ringveiprosjektet og Ramberg - 
   Smørberg. Det sistnevnte ble endelig løsning.

Roar Jonstang fortsatte med å fortelle om Teietunnelen. Steinmasser er verdifull ressurs. Hvordan de skal transporteres og bli brukt er ikke endelig avklart.
Oppdaterte kostnader er 4,178 milliarder 2021-kroner minus moms = ca 3, 5 milliarder kr.
Reguleringsplanen ble sendt til kommunene i desember 2022 og skal behandles i løpet av januar 2023. Så kommer en høringsperiode på ca 8 uker. 
Stortingsbehandling i juni 2024.
Grunnerverv og bygging.
Vegåpning i 2029

President Tore takket av på vanlig måte.

Astrid

Onsdag 25. januar var det komitemøter


Onsdag 1. februar fortalte dr Jøran Hjelmesæth om overvekt  og moderne fedmebehandling - 2023, med undertittel "Finnes det en mirakelkur?"

President Tore åpnet møtet og Britt introduserte foredragsholder.

Bakgrunn: overvekt og fedme er tilstander med forhøyet kroppsfett-masse og økt risiko for vektrelaterte sykdommer
Kroppsmasseindeks, BMI, er sterkt korrelert med kroppsfett-masse.
Fedme: BMI på 30 og høyere
Overvekt: BMI på 25 - 29

Slik sjekker du magefedme: mål høyden din, del på 2 og sjekk om svaret (antall cm) rekker rundt midjen. Rekker det, har du ikke magefedme. Denne utregningen gjelder alle.

Fedmen er en kronisk sykdom
Årsaker: Arv (sult, metthet, forbrenning) og miljø

Hvem bør rådes til vektreduksjon?
1. Personer som har fedme 
2. Personer som har overvekt + minst en kardiovaskulær risikofaktor eller vektrelatert sykdom

Vektreduksjon. Man kan redusere energiinntak, øke energiforbruket eller gjøre begge deler.
Hvor mye vekttap bør man ha over tid?
 Det bør være et samvalg (mellom lege og pasient) om realistisk mål
 - Langsom vektreduksjon (3-6-mnd)
 - Rask vektreduksjon (6-10 uker)
Større vekttap gir større helsegevinst. Vekttap på 3-5% reduserer risiko for diabetes.

Daglig behov for kcal er 30 kcal/kg kroppsvekt.
Jøran Hjelmesæth kom med eksempler på vekttap på kort og lang sikt avhengig av hvor mye man reduserer inntaket av kcal.
Mht til rask eller langsom vektreduksjon er det funnet at rask vektreduksjon er minst like bra som langsom vektreduksjon.

Kroppens effektive tiltak mot vekttap er: sultfølelse, redusert metthetsfølelse, lyst på mat og energiforbruk.

Leger gir medikamentell tilleggsbehandling til en del personer for å støtte livsstilsendring. Dette påvirker bl.a. sultfølelse og økt metthetsfølelse.  Hjelmesæth fortalte om ulike medikamenter.
Et nytt medikament har ført til et gjennombrudd i kampen mot fedme. Wegovy har dobbelt så stor effekt som andre medikamenter, og kan brukes over tid.

Vektreduserende kirurgi: 20 000 personer i Norge har fått denne type kirurgi de siste årene. Det er to ulike operasjoner som brukes.
Tore president takket av på vanlig måte.

Sekretæren tolket foredragsholderen dit hen at det ikke finnes mirakelkur, bare god egeninnsats og kanskje medikamentell hjelp til livsstilsendring.
Frans sine 5 minutter:
Utvekslingsstudent Anine skal til Sveits. Hun skal presentere seg på et medlemsmøte før hun reiser. Hun kommer og holder foredrag når hun kommer hjem
Summer Camp: Anne, Lisbeth, Edvar-Ståle er i arbeidsgruppe med Frans
Belgia-turen er utsatt til september (21. - 24./9) Der er noen ledige rom på hotellet. Meld fra til Frans.

Tores 5 minutter:
Peismøter. 20 påmeldte til nå (hvorav 5 er usikre)
Medlemsundersøkelse vil bli sendt ut. Resultatet vil bli brukt på peismøtene og i strategiplanlegging. Godt miljø er viktigst.

Mvh Astrid

Onsdag 8. februar 2023 hadde vi besøk av Dep.råd Jørg Willy Bronebakk som snakket om "Arbeidet med NATOs utvidelse"

President Tore introduserte foredragsholder
Jørg Willy Bronebakk gikk kort gjennom etableringen av NATO og gikk så over til å snakke om hva som har skjedd på 1990-tallet og senere. Både hva som skjedde med store endringer i stater (eks: Berlinmurens fall, Sovjetunionens oppløsning, kuppforsøk i Russland mm ) og andre politiske strømninger som førte til at land søkte medlemskap i NATO

Sekretæren klarte dessverre ikke å skrive et brukbart referat denne gangen. Det var mange årstall, land og statsledere som ble nevnt i rask rekkefølge.
Foredragsholderen har enorm kunnskap og svarte utfyllende på spørsmålene fra salen.
President Tore takket foredragsholder på vanlig måte.

Tore´s 5 minutter
 - 21. februar er det peismøter. Hvis flere vil melde seg på; gi beskjed til Tore R
 - Medlemsundersøkelse vil bli sendt ut på mail. De som ønsker papirkopi, kan 
   få det. Resultatene vil bli brukt som innspill til strategisk arbeid for klubben. 
   1 eller 2 temaer på peismøtene vil ta utgangspunkt i resultatene.

Mrh Astrid

Onsdag 1. mars 2023 hadde vi besøk av Even Larsen som fortalte om det nye regjeringskvartalet.
President Tore åpnet møtet og hadde en kort markering av fødselsdager.

Vidar Gj introduserte Even Larsen
Even Larsen åpnet med å etterspørre forventninger til foredraget. Medlemmene hadde spørsmål om Picasso, utseende på det nye kvartalet, økonomi og plassering av bygninger (hvor mye blir samlet?)

Even Larsen jobber i HENT, et landsomfattende entreprenørselskap med 1200 ansatte. De har "Prosjektet i sentrum" som motto.

HENT er et av flere entreprenørselskap som  bygger det nye regjeringskvartalet.
Even Larsen gikk gjennom historien "hvorfor nytt regjeringskvartal?), som startet med hendelsen 22. juli 2011.
Prosjektet inneholder 5 nye bygg, 1 bygg som rehabiliteres og 1 bygg fra 1906. Prosjektet ligger mellom Akersgaten og Møllegaten. Det blir 88 000 kvadratmeter nybygg + rehabilitering.
Byggetrinn 1 er 3 bygninger (A, D og H-blokken) + kjeller og utomhus-arbeid. Prosjektert ferdig i 2025.
Byggetrinn 2 er blokk C, mens byggetrinn 3 er foreløpig stanset av regjeringen.

Even Larsen viste noen filmsnutter som viste hvordan bygningen blir seende ut. Picasso blir ivaretatt.
Pris ble tatt opp og Even Larsen tok opp at boligprisindeksen som har steget med 12% fra 2021.

Arbeidet med det nye regjeringskvartalet startet i 2011 med rydding og sanering. I 2012 ble det besluttet at utviklingen av regjeringskvartalet skulle skje med en statlig plan. Statsbygg har ansvaret for planleggingen og kvartalet skal ligge på Hammersborg.
Det er krav til å bruke minimum 5% lærlinger.
Plan- og designkonkurranse i 2016-2017, der ADAPT vant.
Erna Solberg uttalte i 2018 at "det skal bli et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal".  Byggestart i 2021.
Prosjektets samfunns- og effektmål: "Et effektivt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv". Det nye regjeringskvartalet blir en ny bydel.
Der blir 3 distinkte bygninger:
G: "fersk etter Unionsoppløsningen"
H: "gjenoppbyggingen etter krigen"
A: "det moderne Norge"

I spørsmålsrunden kom følgende frem:
Totalkostnad for byggetrinn 1 er estimert til 20 MRD kroner, 40 MRD kr for alle tre trinn.
Energien skal være miljøbasert (ikke solcelletak)
Det bygges både kontorfellesskap og cellekontorer. 
Antall ansatte blir 13 000 - 15 000 mennesker.

Tore R takket av på vanlig måte, og takket deretter vertene for peismøtene onsdag 1. mars.

Mrh Astrid

Onsdag 8. mars 2023 kom Rune Larsen og snakket om "Strømmarkedet", med undertittel: "Blir vi lurt?"
President Tore åpnet møtet og presenterte foredragsholder.

Foredraget inneholdt mange faktaopplysninger. Referenten ber om tilgivelse for eventuelle feil 
Rune Larsen mener at strømmarkedet ikke er et ordentlig marked, men et prisingssystem.
Det er 78% skatt på salg av råolje.
Han viste til Normprisforskriften (1976). Normpris skal svare til hva petroleum kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked. Den fastsettes månedlig, etterskuddsvis basert på faktiske transaksjoner.

- 90% av kraftproduksjonen i Norge er eid av stat, fylker og kommuner
- Norge kan eksportere max 15%
- Politikere i alle farger har i 30 år bidratt til kommersialisering av kraftforsyningen.
- Energilovgivningen er fra 1991.
- Etterspørsel er politisk drevet, og tilbud begrenses av politikerne.
- Norge har fått europeiske strømpriser uten at noen vil vedkjenne seg ansvaret
- Prissjokket; pris drevet av det grønne skiftet - sjokket kommer av manglende og 
   sterkt misvisende folkeopplysning

Norge produserer 153 TWh i et normalår. 90% i allmennhetens eie og 90 % er vannkraft. Potensialet i vernede vassdrag er 10-20 TWh
Kun overskudd kan eksporteres - kablene har en max-kapasitet på 20% av produksjonen.
Rune Larsen stilte spørsmålet: "Hvorfor skal eksportprisen definere prisen på 90% som brukes i Norge?"

Han hadde noen regnestykker for å belyse produksjon, pris og inntekter til stat, fylker og kommuner.
I allmennhetens eie; 130TWh/år
Kostnad 15 øre/KWh  =   20 MRD kr
prisøkning 1 kr/KWh   = 130 MRD kr
+ 25% moms               =  32 MRD kr

Strømpakke for 2023  =  44 MRD kr
Strømstøtte over 70 øre er egentlig strømstøtte for 70 øre + moms -87,5 øre KWh
Mva for 70 øre/KWh gir 25 MRD

Eksempel fra Kraft Sørlandet 27/2-23
                    124,7 øre /KWh
 mva              21,1 øre /KWh
energiavgift   20,7 øre / KWh
nettleie          31,0 øre /KWh
                    197,5 øre / KWh     
På årsbasis ville dette gitt ca 240 MRD kr til stat, fylker og kommuner (kraft 160 + mva 48 + energiavgift 32)MRD kr.

Påstander: 
 - Inflasjonen i Norge er ekstremt energidrevet. 
 - Høyere strømpriser skal finansiere det grønne skiftet

Rune Larsen fortalte om strømkablene til utlandet. Både England og Tyskland er villige til å betale høye priser fordi de selv har lite stabil kraftforsyning selv.

Kraftprodusenter i Norge.
Statkraft er størst med 62 TWh / år. Hydro er den eneste private aktøren med 10 TWh /år.
Statkraft produserer 50 % av vannkraften. De er ledende produsenter av vindkraft i Nord Europa. De utvikler solkraft i Europa. De produserer strøm av biomasse i Tyskland.

Markedet = Nord Pool. En Nordisk kraftbørs der strømleverandørene kjøper strøm på strømproduksjon i "nå-tid" = spotpris. Nord Pool eies av Euronext og TSO Holding AS.
Strøm-produsentene i Norge er kraftselskapene. De er oftest også nettselskaper.
Produksjonskostnad er 2-20 øre / KWh

Realiteter: 
De mest desperate kundene (england og Tyskland) betsemmer åpris på strøm til norske forbrukere.
Selger er i praksis et offentlig eid monopol
Kjøper har ingen alternativer, selv om de "eier" kraftproduksjonen (offentlig  eide selskaper)

Hvem jobber for å gi forbrukerne lavest mulig pris?
Hvorfor skal Nord Pool definere markedsprisen på strøm til norske forbrukere?
Påstand: Hvis dette "markedet" var drevet av privat eier, ville de blitt satt i fengsel - omgående

Vi mangler overføringskapasitet nord - sør i Norge.
Rune Larsen omtalte "det grønne skiftet". Norge har hatt 100% grønn strøm i over 100 år.
Han viste et regnestykke som viser at produksjon av "grønn strøm" er kraftkrevende. Man bruker 60 KWH til å lage 20 KWH grønn strøm. Det gir et tap på 40 KWh.

President Tore takket av på vanlig måte.
Knut Roberg fikk blomsterbukett i anledning hans 80-årsdag.

President Tore blir borte noen uker. Innkommende president Trond Rønold Aas vil fungere i hans fravær.

Astrid

Onsdag 15. mars snakket politiker Erlend Larsen om "Arbeidet på Stortinget"
Innkommende president Trond åpnet møtet og presenterte foredragsholder.

Erlend Larsen startet med å vise Demokrati-indeksen der Norge står øverst på listen over land med "full democracy" Ca 20 land i verden er registrert som land med fullverdig demokrati.
I USA og andre land i verden er demokratiet på tilbakegang. 500 millioner mennesker av totalt 8 MRD bor i et land med fullt demokrati.

Erlend gikk deretter over til å fortelle historien om parlamentsbygningen, Stortinget. Det ble bygget ferdig i 1866. Straffanger fra Akershus var bygningsarbeidere. De 2 løvene er hugget ut av en straffange.

Pr nå er det 7 politikere på Vestfoldbenken. 
Erlend viste bilder fra innsiden av Stortingsbygningen; Stortingssalen, Lagtingssalen og Eidvollgalleriet.
Det er mange tradisjoner ift det som skjer i Stortingssalen.
Den er åpen for allmennheten, bortsett fra medlemmer av kongehuset. De må inviteres.
Stortinget består av flere bygg, bundet sammen av underjordiske ganger.
Stortingets oppgaver: bestemme lover, bestemme budsjett og kontrollere regjeringen. 
Det er elektronisk stemmegiving. Men representanterne som stemmer "mot" reiser seg = åpent hvem som er for og imot. 

Erlend fortalte om krigen og at tyskerne tok over Stortingsbygningen. Lagtingssalen ble i den perioden brukt til vielser og å avsi dødsdommer.

Eidsvollgalleriet inneholder maleriet og portretter av de fleste eidsvollmennene.
Johan Sverdrup - parlamentarismens far, ble omtalt.
Deretter fortalte Erlend om hvordan grunnloven fulgte Norge inn i union med Sverige, og hvordan Norge kom ut av unionen.

I komitéene diskuteres praktiske ting, lite politikk. De politiske innspillene kommer skriftlig gjennom arbeidet med innstillinger. Komitéene får saker til behandling. Arbeidet er hemmelig inntil innstillingen er ferdig til behandling i Stortinget. Da blir innstillingen offentlig.

Trond takket foredragsholder på vanlig måte.

Tronds 5 min:
 - minnet om Distriktskonferansen 1. - 3. september i Sandefjord. Stokke RK
   arrangerer
 - Intercitymøte er 27. mars. JRK har ansvar.

Gunnar L:
Gunnar og Frans skal kjøre en bil til grensen til Ukraina. Den fylles opp med klær og andre ting fra Ukrainasenteret. Bilen skal brukes som sykebil i Ukraina. Ukrainasenteret har skaffet penger til bilen. Gunnar ønsker tilskudd til diesel, fly, ferger ++

I ettertid er dette tatt opp i koordineringsgruppen og disse utgiftene dekkes av midler vi har søkt om og fått fra Tønsberg kommune.

Astrid


Onsdag 12. april hadde vi besøk av Thorvald Hillestad som snakket om "Storkommune i 2 år - Tønsberg + Re"

President Tore ønsket velkommen. Han informerte om sin ablasjons-operasjon.
To medlemmer fikk blomster i forbindelse med runde dager:
Tor Thrane Olsen 80 år og Vidar Gjelsås 75 år

Deretter introduserte han kveldens foredragsholder, forhenværende og eneste ordfører i Re Kommune.
Thorvald Hillestad  minnet om de to viktigste årsakene til at Re ønsket sammenslåing:
 - Re Kommune anså at de på sikt ville bli for liten kommune til å dekke alle oppgaver ift  tjenestebehovet
 - store regjeringspartier varslet om reduserte statlige overføringer.
Da hadde kommune valget mellom å samarbeide med andre kommuner eller slå seg sammen med annen kommune

Gamle Tønsberg Kommune ønsket sammenslåing  bl. a. fordi kommunen hadde begrenset areal til næringsutbygging mm

Thorvald Hillestad og Petter Berg klarte å samarbeide godt i prosessen

Re-folk sine erfaringer så langt i ny kommune:
 - tregere saksgang i byggesaker
 - det er tyngre å få tatt opp saker
 - lite markedsføring av nye arealer som kan utbygges
 - det er færre positive erfaringer enn negative

Man kan tenke at det er en målsetting å ta det beste fra hver kommune, eks bedre samordning av tjenester. Men samtidig skaper det utfordringer

Thorvald Hillestad mener det tar tid å få brukt mulighetene. Planverket må oppdateres for å kunne ta den nye storkommunen effektivt i bruk.
Han ser frem til den nye kommuneplanen, som er det viktigste redskapet i "verktøykassen" for kommunen.
Han mener at det for tidlig å trekke konklusjoner om sammenslåingen har vært vellykket, men tror det blir vellykket.
Thorvald Hillestad avsluttet med å synge egenskrevet vise ("Omforladels Re") fra revyen "Tønsberg + Re = sant"
Man må ha et langsiktig perspektiv og det må være lov å feile.


Onsdag 19. april 2023 holdt Eirin Neslow foredrag om "Aldring og psykisk helse"


Tore president presenterte foredragsholderen.


Eirin Neslow startet med å snakke om aldring:

 - Hvem er de eldre? Er de gamle?

 - Snakker vi om kronologisk eller biologisk alder?

Med utgangspunkt i dødelighet: vi har aldri hatt en "yngre" befolkning og så "mange friske eldre leveår"


Psykiske lidelser er vanlig blant eldre i tillegg til naturlige plager pga aldring. Omfanget av psykiske lidelser øker med økende alder.

Mange eldre sliter med depresjon - med ensomhet som utgangspunkt.


De vanligste lidelsene kommer sammen med:

 - somatiske plager

 - kognitive endringer

 - ofte økt bruk av legemidler

 - tap av nettverk, ensomhet og eksistensielle spørsmål

Blant eldre brukes oftere legemidler i stedet for tilbud om samtale / terapi


Tildekkende faktorer:

 - usikre diagnostiske verktøy

 - de eldre vil ikke "være til bry"

 - manglende kompetanse på alderdom og sammensatte lidelser


Høyt alkoholforbruk er et økende problem blant eldre. Alkohol er et sentral-dempende rusmiddel, og øker risikoen for hjerneslag, høyt blodtrykk, kreft og leversykdom.

I noen tilfeller virker alkohol ift samme steder i kroppen som andre medisiner. Da blir virkningen mer skadelig.


En enhet alkohol: 12,5 dl vin. 

Eldre har lavere væskemengde i kroppen enn yngre mennesker og tåler derfor mindre mengder alkohol. Nedbrytingen går saktere.


Beroligende medikamenter sammen med alkohol kan føre til overdose.


Eirin viste oss en "Obs-liste" over medikamenter som vi må vise forsiktighet ift alkoholinntak.


5% av befolkningen har alkohol / rus-relaterte plager.


Lov om pasientrettigheter stopper ikke ved 67+ Alle har rett til hjelp.


Tore R takket av på vanlig måte.


-------------------------------------------------------------------------------

Gunnar L sine 5 minutter:

Informasjon om dugnad på Slottsfjellet 26/4. Oppmøte kl 18.00.

Ta med klippe-redskap, rake, rive To medlemmer har med motorsag.


Mrh Astrid


Onsdag 14. juni 2023 fikk vi besøk av Lilja S. Lundevold som orienterte om Ucare.
Deretter holdt Per-Erik sitt ego-foredrag.

President Tore åpnet møtet med å gi blomster til jubilantene Arne Lie (75 år) og Sven Gjessing (90 år) Alle fødselsdager ut juli ble nevnt.

Tore introduserte så Lilja S. Lundevold fra Ucare som informerte om arbeidet ved Ucare Maisha Center i Tanzania. 
Ucare er en frivillig hjelpeorganisasjon og jobber med barns rettigheter i u-land.
De har 5 prosjekter. JRK donerer penger til Maisha
Lilja presenterte seg og viste en film om senteret.
Presterød Ungdomsskole (PUS) var hovedsponsor i starten. Lilja var elev der og har senere knyttet seg til styret i Ucare.
Prosessen med barnesenteret startet i 2015 og da det var bygget, ga de hjelp til 80 barn. Barna får mat 2 gg/dag, leksehjelp og oppfølging av hygiene og helse. Nå får 150 barn hjelp. De har barnehage for de yngste barna. Der er 5 ansatte, inkludert nattevakt for å passe på vanntanken.
Felles for barna er at de er "half-orphans" - de bor hos familie eller bekjente, ikke sammen med foreldre. 
Lilja fortalte hva vår støtte har gått til; lønn, mat og utstyr.

Tore takket Lilja av på vanlig måte.

Per-Erik holdt deretter sitt ego-foredrag med undertittel "Hva er et ego uten andre?"
Han fortalte om familie, hobbyer og jobb-karriere. Han la vekt på at som leder ønsket han å se vekst og utvikling hos andre.
På slutten kom svaret på undertittelen: "Svært lite"

Presidentens 5 minutter.
  1. Tore hadde en kort oppsummering av medlemsundersøkelsen. Noen hovedpunkter; medlemmene har det bra, ønsker flere sosiale aktiviteter og antall dugnader ble omtalt. Noen ønsker flere dugnader - andre ønsker færre.
  2. Strategiplanen er snart ferdig.
  3. Torsdag 15. juni kl. 14.15 trenger ukrainer hjelp. Han skal overta leilighet og trenger en som kan lese kontrakt mm
  4. Frans sa seg villig til å representere Rotary på møte med Tønsberg kommune torsdag 15. juni. (vedr. Ukraina-senteret)
  5. En av flyktningene er frisør og tilbyr 50% rabatt til rotarianere.
Jeg ønsker alle en riktig god sommer 

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Quality Hotell
Adresse: Ollebukta 3
Postnummer: 3126
Sted: Tønsberg
Land: NO
Møtedag: Onsdag
Møtetid: 18:15
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Færder møterom. Kan variere, så spør i resepsjonen

ENKELT Å BIDRA TIL VÅRE FOND
STØTT TRF - TRYKK PÅ SPAREGRISEN


Møtearkiv


Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Nytt fra Rotary i Norge

Distrikt - Roterende RSS

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Quality Hotell
Adresse: Ollebukta 3
Postnummer: 3126
Sted: Tønsberg
Land: NO
Møtedag: Onsdag
Møtetid: 18:15
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Færder møterom. Kan variere, så spør i resepsjonen

ENKELT Å BIDRA TIL VÅRE FOND
STØTT TRF - TRYKK PÅ SPAREGRISEN


Møtearkiv fra
før August 2022



Rotary Lenker

Rotary Norden på norsk

Hjem



Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

Distrikt - Roterende RSS

Loading RSS...